Det Norske Akademis Ordbok

begersvinger

begersvinger 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd svinger
BETYDNING OG BRUK
muntlig, spøkefullt
 person som ofte svinger (drikke)begeret
SITATER
  • rett som det var strøk det en plutselig stillhet inn over de begeistrede begersvingere
     (Øvre Richter Frich I sølvlandets natt (1937) 61–62)
  • [jeg] tilbød meg å spandere en runde, noe de ikke var sene om å akseptere, begersvingerne av det runde bord
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 112 1999)
  • som ung student i Leiden var han kjent som en festløve og begersvinger, med sans for vakre damer og raske biler. Nederlenderne kalte ham prins Pils
     (Adresseavisen 29.04.2013/1/31)
     | om kronprins Willem Alexander
  • landsbyens begersvingere møttes kveld etter kveld og drakk seg fra gård og grunn
     (Maja Lunde Bienes historie 321 2015)