Det Norske Akademis Ordbok

svinehund

svinehund 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
i denne betydningen jf. tysk Schweinehund
BETYDNING OG BRUK
1 
jakt, sjelden, om eldre forhold
 hund dressert til villsvinjakt
 | jf. bjørnehund
EKSEMPEL
  • jaktlagets svinehund
2 
foreldet
 svinebeist
; svinepels
SITATER
  • [han skjelte] mig baade for en skurk og for en svinehund
     (H. Meltzer Politinotitser (1874) 136)
  • svinehund, brølte kapteinen. Forbandede kuæter
     (Øvre Richter Frich Kondoren 18 1912)
  • en anden sag er det med den svinehund i Nordland
     (Knut Hamsuns brev I 196)
  • «Der er den breibeinte Åge Vang, storbedrageren jentefuten, se, nå skal han ut til tøsene, den svinehund.»
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 37 1932)