Det Norske Akademis Ordbok

svindle

svindle 
verb
BØYNINGsvindlet, svindlet, svindling
UTTALE[svi`ndlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk schwindeln 'bli svimmel; lyve'; jf. svindel
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 svimle
SITATER
2 
drive svindel med
; bedra
; lure
SITATER
  • [han hadde] bygd seg opp en liten formue ved å svindle sparepengene fra giftelystne kvinner
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
  • Reidar Folke Jespersen svindlet bestefar for massevis av kroner
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
UTTRYKK
svindle til seg
 | foreldet svindle seg til
skaffe seg, oppnå ved bløff eller svindel
  • hadde Adam Salomon svindlet sig til en eller annen utmerkelse?
     (Johan Falkberget Christianus Sextus I 118 1938)
  • han ble forbannet over de som sa at innvandrerne svindlet til seg trygdepengene
     (Khalid Hussain Pakkis 60 1986)
  • pengene han eventuelt greide å svindle til seg
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)