Det Norske Akademis Ordbok

svik

svik 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; sviket, svik
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sviket
ubestemt form flertall
svik
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svi:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til svike
BETYDNING OG BRUK
1 
det å svike
; forræderi
; forrædersk handling eller opptreden
 | jf. drottsvik, landssvik
SITATER
  • han pønser på svig
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 138 1874)
  • det dobbeltspill og det svik en her står overfor
     (Arbeiderbladet 1939/193/4/1)
  • at han reiser i morgen, føles som et svik
     (Kari Bøge Lins bok 211 2002)
  • sviket mot egne idealer og kjærligheten
     (Helge Rønning Den umulige friheten 36 2006)
1.1 
troløshet
; falskhet
; svikefullhet
SITATER
  • en sann israelitt, en som er uten svik
     (Joh 1,48)
  • råd mig foruden svig
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 184)
  • alle hendes fagre ord er svig og bedrag
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 199)
  • der er løgn i hans øje og svig på hans læber
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 87 1874)
  • hvilken stank av svik og samvittighetsløshet hviler ikke over disse historiske milepælene
     (Sigmund Jensen Hvite dverger, svarte hull 67 2002)
2 
jus, især i sammensetninger
 det å skaffe seg (eller andre) en fordel ved å gi uriktige opplysninger eller fortie sannheten
; bedrageri
; bedragersk forhold
 | jf. assuransesvik, havarisvik, kassasvik, tollsvik, skattesvik