Det Norske Akademis Ordbok

falskhet

falskhet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av falsk med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 uriktighet
 | jf. falsk
EKSEMPEL
  • falskheten av påstanden
SITATER
  • dette er en ubønnhørlig avsløring av hulheten og falskheten i pasifistpropagandaens krav om at militærnekterne skal settes til fredsrelevant arbeid, skriver [NN]
     (VG 09.06.1967/12)
  • helt upåvirket av den pinlige falskheten i egne argumenter var imidlertid ikke arbeidsgiversiden
     (Klassekampen 03.04.2012)
2 
uærlighet
; svikefullhet
 | jf. falsk
EKSEMPEL
  • en fortrolig venns falskhet
SITATER
  • svig og løgn og falskhed
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 58 1873)
  • aa, hvor livet var en underlig sammensætning av ondskap, skjønhet, falskhet, grusomhet og opofrelse!
     (Øvre Richter Frich Kondoren 73 1912)
  • den florentinske falskhet
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 171 1927)
  • det fins en langt morsommere type som har den formen for falskhet at de bestandig taler sannhet, bare for å bløffe folk til å tro at de ikke lyver, – men de kan aldri overbevise seg selv
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 70 1972)
  • Jenny går nesten motstandsløst inn i en verden av falskhet, løgn og forstillelse
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 68 1997)
  • falskheten som så lenge hadde opprørt meg
     (Ove Røsbak Margrete, Nordens dronning 78 2002)