Det Norske Akademis Ordbok

svesisme

svesisme 
substantiv
BØYNINGen; svesismen, svesismer
UTTALE[svesi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av middelalderlatin svecius 'svensk', av Svecia eller Svedia; jf. danisme, norvagisme
BETYDNING OG BRUK
især språkvitenskap
 svensk ord, form, eller uttrykksmåte som opptrer i et annet språk
SITATER
  • jeg har … ikke opdaget mer end én svecisme, og den har Bjørnson indført og Kielland efter ham brugt
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 237 (1890))
  • nesten alt som er blitt opfattet som svecismer er i virkeligheten norske – mest østnorske novasjoner
     (Didrik Arup Seip Norsk språkhistorie til omkring 1370 214 1931)
  • verbet å geniforklare er en svesisme som bør gjengis med genierklære eller utrope til geni på norsk
     (Aftenposten 20.11.2015/12 Per Egil Hegge)