Det Norske Akademis Ordbok

sveige

sveige 
verb
Informasjon
BØYNINGsveiget, sveiget, sveiging
preteritum
sveiget
perfektum partisipp
sveiget
verbalsubstantiv
sveiging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svæi`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sveigja; jf. sveig
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 bøye (i bue)
; krumme
SITAT
  • Sjurd strakte sig op i grenen igjen, sveiget og klemte
     (Hans E. Kinck Ungt folk 237 1924)
1.1 
refleksivt
 
sveige seg
 krumme seg
; svinge seg
SITATER
  • barnaals-sængen sveiget sig og slap ham ned paa næste gren
     (Hans E. Kinck Sus 7 1896)
  • ljåen var tynd og myk, og sveigde sig om tuerne
     (Hans E. Kinck Huldren (1925) 139)
2 
dialektalt
 tukte (med sveig)
SITAT
  • det var den sidste maade at sveige folk paa, besnuse dem der
     (Hans E. Kinck Hugormen 158 1898)