sveig
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sveigen, sveiger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sveigen
ubestemt form flertall
sveiger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svæig]
ETYMOLOGI
av norrønt sveigr 'myk kvist, bue'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
tynn, bøyelig kvist (eller kjepp)
SITATER
-
ut farer han med en svei og får [grisene] over til naboen
-
[et] drag med sveigen
-
[han] gikk løs på henne med en sveie(Dagbladet 1953/116/8/3)
-
faren sirkler [væren] inn på et nes med en lang sveige, tar den i luggen og velter den og binder sammen beina på den(Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)