Det Norske Akademis Ordbok

svarting

svarting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; svartingen, svartinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svartingen
ubestemt form flertall
svartinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sva`rtiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av svart med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
 mørkhudet person
SITATER
  • sjauerne er nesten alle meget mørke, riktige «svartinger» som sjøfolkene kaller dem
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 08.08.1932/4)
  • den ene av dem ved kanonene var en svarting, og sånne fins bare i Afrika
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 57 1950)
  • de glor åpenlyst og kaller henne svarting bak ryggen hennes
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
  • det ser ut som hjemme hos poteter [hos Sarah]. Liksom, svartinger har alltid masse greier. Svære tepper og sånn
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 92 2017)
     | jf. potet
  • har han aldri sett svartinger med forskjellige farger før, eller?
     (Gulraiz Sharif Hør herʾa! 51 2020)