Det Norske Akademis Ordbok

svanesang

svanesang 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
uttrykk og denne betydningen basert på forestilling om at svaner skriker like før døden
BETYDNING OG BRUK
sang, skrik av sangsvane
SITAT
  • når vinden står i «riktig» retning, kan man om kvelden høre svanesangen fra Gansrød
     (Fredriksstad Blad 05.03.1968/2)
overført
 verk som en kunster, forfatter, komponist e.l. produserer sist i karrieren og like før han eller hun dør
SITATER
  • Brorson har skrevet sine deilige svanesange om [svanene]!
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 195 1915)
  • jf.
     
    [den dødssyke] vaklet hen til pianoet og spillet sin svanesang. Straks efter måtte han gå tilsengs
     (Rudolf Muus Dikterliv i gamle Kristiania 62 1932)
  • Beethovens svanesang, kvartetten i F-dur opus 135
     (Børre Qvamme Musikk 111 1944)
UTTRYKK
synge sin svanesang
overført, poetisk
 utføre sin siste gjerning
; opptre, vise seg for siste gang
2.1 
noe som gjøres, skjer, utfolder seg for siste gang
; siste hendelse eller fase før noe er over
SITATER
  • vor friheds korte men jammerfulde svanesang
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II Tillæg 30)
  • [slaget ved] Wagram er svanesangen, begynnelsen til slutten. Napoleon skal gå av med seieren ved Wagram, så vidt
     (Erik Bjørnskau Carl XIV Johan 274 1999)
  • hans lille stund med sigarettene blir under sigarettidens svanesang til en hellig stund med seg selv
     (Geir Grothen Her, sa hun LBK 2001)
  • midt i dette bedøvende kysset … visste jeg at det samtidig var en slags svanesang
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)