Det Norske Akademis Ordbok

svalne

svalne 
verb
BØYNINGsvalnet, svalnet, svalning
UTTALE[sva:`lnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sval; jf. svale
BETYDNING OG BRUK
1 
bli sval(ere)
; kjølne
SITATER
  • overført
     
    i ensomheten herinde svalnet heten av spænding og oplevelse
     (Nini Roll Anker Prisopgaven 16 1928)
  • jeg måtte vende ryggen mot ilden så kinnene fikk svalne
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
2 
gjøre sval(ere)
; avkjøle
; dempe
SITAT
  • det er en hete i henne som ingen vind kan svalne
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)