Det Norske Akademis Ordbok

svalke

svalke 
verb
MODERAT BOKMÅLsvalket, svalket, svalking
preteritum
svalket
perfektum partisipp
svalket
verbalsubstantiv
svalking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sva`lkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. nederlandsk zwalken 'flakke, vandre omkring'
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig om sjø, bølger
 skylle, vaske (over dekk)
; skvalpe
; plaske
SITAT
  • sjøen svalket frem og tilbake [på dekket]
     (Aksel Akselson Hundevakt 125 1937)
2 
om sjømann
 farte urolig, målløst omkring (fra skip til skip, havn til havn)
; seile på svalken
SITAT
  • [han rømte] og svalket om på fremmede skib
     (Hans Eitrem Ibsen og Grimstad 51 1940)