svalk
substantiv
BØYNINGet / en; svalket / svalken 
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
svalket / svalken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svalk]
ETYMOLOGI
til svalke
BETYDNING OG BRUK
strøm, plask, vask av vann, særlig av sjøer som skyller
over dekk
; svalking
| jf. sjøsvalk
SITATER
-
[skuten] legger sig over og svalken står nede i le
-
en stormnatt i Nordsjøen med slingring og svalk(Aftenposten 1939/595/8/1)
UTTRYKK
seile på svalken
sjømannsspråk
farte urolig, målløst omkring på sjøen (fra skip til skip,
havn til havn)