svaling - Det Norske Akademis ordbok

svaling

substantiv

BØYNINGen; svalingen, svalinger

UTTALE[sva:`liŋ]

ETYMOLOGI

verbalsubstantiv til svale, avledet med suffikset -ing

BETYDNING OG BRUK

det å svale(s)

; (av)kjøling

SITATER

[i treet] kunne jeg svalning finne

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 371)
svalingen av [melet] mot ansigtshuden

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 320 1925)
han letter litt på hatten og får en svaling over skallen

(Nils Johan Rud Gammel manns Høysang 43 1990)

1.1

overført

demping (især av feber, hissighet, uro e.l.)

; lindring

svalt, kjølende vinddrag