Det Norske Akademis Ordbok

svalgang

svalgang 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd gang
BETYDNING OG BRUK
smal (åpen) gang, utbygg på siden av eller rundt et hus
; sval
SITATER
  • hun [ropte] ned fra svalgangen, som førte rundt bagbygningen
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 152 1882)
  • svalgangen om skibet
     (Hans E. Kinck Italien og vi 36 1925)
  • svalegangene med sine utskaarne stolper og balustrader
     (A-magasinet 31.12.1926/10 Yngvar Hauge)
     | fra artikkelen «Østraat – Fru Ingers og Ove Bjelkes borg»
  • klosterbygningene har ligget rundt et noksaa lite, firkantet gaardsrum omgit av svalganger med utskaarne stolper
     (A-magasinet 06.01.1927/4 Yngvar Hauge)
     | fra artikkelen «Reins-klostret»
  • Leon gikk opp de utvendige trappene til en smal, beiset svalgang i annen etasje
     (Markus Midré Lungene LBK 2002)