Det Norske Akademis Ordbok

svakelig

svakelig 
adjektiv
BØYNINGsvakelig
UTTALE[sva:`k(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av svak med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
som har svak kropp, dårlig helse
 | jf. svak, sykelig
SITATER
  • han forsøgte … at blive typograf; men dette convenerede ikke hans svagelige helbred
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 490)
  • [han var] lidt svagelig i opvæksten
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 16 1896)
  • et svageligt udseende
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 2 1888)
  • [gutten var] styg og svagelig og dvask med daarlige instinkter
     (Amalie Skram Samlede Værker II 502)
  • de arkaiske grekere … pleide å «sette ut» sine svakelige og vanskapte barn
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 103 1952)
  • han hadde vært svakelig fra barnsben av, fikk hoste eller halskatarr eller bronkitt for et godt ord
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)