Det Norske Akademis Ordbok

svai

Likt stavede oppslagsord
svai 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svaien, svaier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svaien
ubestemt form flertall
svaier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svai]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form svej, svaj, eller substantivering av svai; jf. svaie
BETYDNING OG BRUK
1 
spenst og bøyelighet
; smidighet
SITAT
  • den myke svaien i kroppen
     (Gunnar Larsen Bull 263 1938)
2 
(svak) bøyning, krumning
; buet linje eller form
EKSEMPEL
  • ha svai i ryggen
SITATER
  • haaret var skilt paa siden hvorved det fikk en snurrig svai
     (Christian Koren-Wiberg Helene Duncan 120 1919)
  • var der et bord [i båten], som ikke løb ind med i den rette svejen, slog han af baade et og to omfar
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 26 1892)
  • små gater i svai og sving
     (Theo Findahl Riket som brast 8 1931)
  • røken [ble virvlet] i vift og svai
     (Bernt Lie Justus Hjelm 60 1908)
  • ryggen hennes var sterk og rett, med bare ørlite svai, som på en danser
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)
  • med kroppen i svai hang jeg etter armene
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)