Det Norske Akademis Ordbok

svai

Likt stavede oppslagsord
svai 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svaien, svaier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svaien
ubestemt form flertall
svaier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svai]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til svaie; se også svai
BETYDNING OG BRUK
svaiende bevegelse
; bøying, krumming, svinging frem og tilbake, hit og dit
SITATER
  • hvor skogen tok til, stod hver gren i svai [i stormen]
     (O. Lie Singdahlsen Nord i Dalen 77 1916)
  • en let solgangsbris sætter de lysegrønne bardupper i svaj
     (Per Mork Høstbrand 63 1918)
  • en glir frem under vannet i en myk og uendelig svai
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 13 1949)
  • en nettopp forlatt huske [svingte] krapt med digre svai
     (Rune Christiansen På ditt aller vakreste LBK 2000)
UTTRYKK
på svai
sjømannsspråk, om det å ligge for anker eller fortøyd i bøye
 med stavnen svingende for vind eller strøm
 | jf. oppsvaie
  • skipet ligger på svai
  • legge skipet på svai
  • [i havnen] er lagt paa svai for vinden bred det stolte barkskib, Svanen
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 39)
  • [vi fant] «Fram» liggende paa svai
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 210 1903)
  • [de] la sig på svai bak utstikkerbryggen
     (Gabriel Scott Josefa 355 1930)
  • en stille vik med seilbåter på svai
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)