Det Norske Akademis Ordbok

sutte

sutte 
verb
MODERAT BOKMÅLsuttet, suttet, sutting
preteritum
suttet
perfektum partisipp
suttet
verbalsubstantiv
sutting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til suge, eller lydord; jf. tysk dialekt sutzen
BETYDNING OG BRUK
suge (og samtidig gjøre små, lette pumpebevegelser med lepper og tunge)
; patte
 | jf. sutteklut
EKSEMPEL
  • barnet sutter på en smokk
SITATER
  • [barnet] suttet paa fingrene
     (Bernt Lie Raklev i Simavaag 83 1911)
  • [han] suttet paa snadden
     (Olaf Benneche Kristen Støles gjenvordigheter 45 1915)
  • både min farmor og min morfar kunne sitte og sutte på sukkerbiter mens de drakk kaffe
     (Karl Ove Knausgård Om vinteren 182 2015)
UTTRYKK
sutte på labben
se labb