sutre
verb
MODERAT BOKMÅLsutret, sutret, sutring 
preteritum
sutret
perfektum partisipp
sutret
verbalsubstantiv
sutring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su`trə]
ETYMOLOGI
beslektet med sut
BETYDNING OG BRUK
1
klynke, ynke seg, smågråte
(som uttrykk for misnøye, ubehag)
; klage svakt
SITATER
-
hun sutret, for hun skulde ud i det kolde vandet
-
barnet var træt og var begyndt at sutre et grand
-
Sara lager et uttrykk i ansiktet som av stor smerte, sutrer og klager mumlende
-
jeg er syk, sier han med sutrende stemme
2
overført
uttrykke misnøye (uten god grunn)
; klage (på en utidig eller
trettende måte)
; syte
SITATER
-
[Anne] sutret … over at han var så mye borte fra gården
-
hun var dritt lei Karstens sutring om at livet var blitt en eneste lang, flat rutine
-
ingenting kan gjøre meg så sint som når folk i rike land sutrer. Jeg hater selvmedlidenhet(Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)