Det Norske Akademis Ordbok

sutre

sutre 
verb
BØYNINGsutret, sutret, sutring
UTTALE[su`trə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med sut
BETYDNING OG BRUK
1 
klynke, ynke seg, smågråte (som uttrykk for misnøye, ubehag)
; klage svakt
SITATER
  • barnet var træt og var begyndt at sutre et grand
     (Gabriel Scott Emanuel 82 1922)
  • hun sutret, for hun skulde ud i det kolde vandet
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 117 1909)
  • jeg er syk, sier han med sutrende stemme
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
  • Sara lager et uttrykk i ansiktet som av stor smerte, sutrer og klager mumlende
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
2 
overført
 uttrykke misnøye (uten god grunn)
; klage (på en utidig eller trettende måte)
; syte
SITATER
  • [Anne] sutret … over at han var så mye borte fra gården
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 71 1929)
  • hun var dritt lei Karstens sutring om at livet var blitt en eneste lang, flat rutine
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
  • ingenting kan gjøre meg så sint som når folk i rike land sutrer. Jeg hater selvmedlidenhet
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)