Det Norske Akademis Ordbok

dispersjon

dispersjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dispersjonen, dispersjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dispersjonen
ubestemt form flertall
dispersjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dispærʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin dispersio (genitiv dispersionis), verbalsubstantiv til dispergere 'spre, strø ut'; se dispersere
BETYDNING OG BRUK
fysikk
 fargespredning av lys i klart prisme, linse, krystall e.l.
kjemi
 (tofase)system hvor den ene fasen består av svært små partikler som er fordelt (dispergert) i den andre fasen, f.eks. maling hvor fast stoff (pigment) er finfordelt i væske