suspendere
verb
MODERAT BOKMÅLsuspenderte, suspendert, suspendering 
preteritum
suspenderte
perfektum partisipp
suspendert
verbalsubstantiv
suspendering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[suspaŋde:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
især administrasjon, jus
midlertidig stanse eller sette ut av kraft
; sette ut av virksomhet for en tid
EKSEMPLER
-
suspendere en ordning, en lovbestemmelse
-
nasjonalforsamlingen ble suspendert| midlertidig oppløst
SITAT
-
[bestemmelsene] for grenseområdene, som automatisk var blitt suspendert under vinterkrigen, var ennå ikke gjenopprettet(Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
1.1
midlertidig frata (noen) retten til å fungere i en stilling,
utøve et verv, delta i en aktivitet e.l.
; midlertidig avsette eller utestenge
EKSEMPLER
-
bli suspendert fra sin stilling
-
Fotballforbundet suspenderte midtbanespilleren i tre kamper for stygt spill
SITATER
-
en suspendert foged
-
[politimannen] ble suspendert etter noen uregelmessigheter i tjenesten
2
kjemi, mest i passiv eller som perfektum
partisipp
finfordele (partikler av et stoff) i væske
| jf. suspensjon
EKSEMPEL
-
suspenderte stoffer