Det Norske Akademis Ordbok

surrete

surrete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsurrete
flertall
surrete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su`r:ətə]Uttale-veiledning
VARIANTsurret
ETYMOLOGI
avledet av surr eller surre med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
tullete
; rotete
; tøvete
SITATER
  • samfundsmatrikkelen … var så surret og ufullstendig at hele det store oplaget måtte kasseres
     (Dagbladet 1927/229/6/5 Paul Gjesdahl)
  • hu er nok blitt litt surrete med åra, stakkars
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger 90 1995)
2 
svakt beruset
; susete
SITATER
  • alle var jo litt surrete på det tidspunkt
     (Sigurd Hoel Sesam sesam 269 1938)
  • Eugen Juvet tåler en dram, han blir ikke surrete av en oppstiver i ny og ne
     (Dag Solstad Krig 1940 56 1978)