Det Norske Akademis Ordbok

surr

Likt stavede oppslagsord
surr 
adverb
UTTALE[sur:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til surre
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
gå/løpe surr
1 
om person
 bli forvirret, gjøre feil, miste oversikt eller sammenheng
  • jeg løber surr i alt dette
     (Henrik Ibsen De unges forbund 216 1874)
  • overført
     
    [det] begyndte ligesom at løbe surr i mit hode
     (Henrik Ibsen En folkefiende 148 1882)
  • hun gik surr i tællingen
     (Sigrid Undset Jenny 282 1911)
  • jeg går helt surr i alle disse navnene
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2 
om ting
 komme i uorden, villrede, forvirring
  • jeg famler efter ordene, og de løper surr for mig
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 151 1915)
  • straks de vendte tilbake til leksene … så gikk det enten i stå eller løp surr
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)