surik
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; suriken, suriker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
suriken
ubestemt form flertall
suriker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su:´rik]
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
sur, grinete person
; surpomp
SITAT
-
de surikkene som jamrer over norsk ungdom(Dagbladet 1933/22/3/4)