Det Norske Akademis Ordbok

sullik

sullik 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sulliken, sulliker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sulliken
ubestemt form flertall
sulliker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su´l:ik]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dannet etter mønster av fyllik; til sulle
BETYDNING OG BRUK
muntlig, nedsettende
 doven, uordentlig og sløv mann
SITATER
  • jf., med avvikende form
     
    disse imbecille sullikere, som gaar og stuller liberalt med staten
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 34 1901)
     | jf. imbesil
  • de gamle sullikerne han havde til overordnede og kolleger
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 39 1916)
  • sulliker og såpekokere som går i statens tjeneste
     (Tidens Tegn 1929/67/9/1)
     | jf. såpekoker
  • han smilte dumt til henne for å antyde hvem han var, en sullik uten fortann
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
  • de [i Iunker-familien] er stort sett sulliker
     (Erlend Loe Giæver og Iunker 40 2022)