supplisere
verb
MODERAT BOKMÅLsuppliserte, supplisert, supplisering 
preteritum
suppliserte
perfektum partisipp
supplisert
verbalsubstantiv
supplisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[suplise:´rə]
VARIANTERsupplikkere (skjult suplikere)
ETYMOLOGI
via tysk supplizieren, fra latin supplicare 'ofre, be, bønnfalle, tigge'; jf. fransk supplicier; jf. også supplikant
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet, eller arkaiserende om eldre forhold
søke (myndighet, øvrighetsperson e.l.) om stilling, embete,
fordel e.l.
; levere inn bønnskrift
| jf. supplikk
SITAT
-
en supplicerende fattig theologisk kandidat
2
sjelden
be
; bønnfalle
SITAT
-
jeg har om en ting supplicert Vorherre