supplikant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; supplikanten, supplikanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
supplikanten
ubestemt form flertall
supplikanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[suplika´nt]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
foreldet, eller om eldre forhold
person som søker eller ber om noe, særlig person som søker
myndighet, øvrighetsperson e.l. om stilling, embete, fordel e.l.
; person som leverer inn bønnskrift
| jf. supplikk
SITATER
-
forskræmte supplikanter
-
[embetsmannssønner] reiste til København og blev værende der, som evige studenter, som supplikanter, som embedsmenn