Det Norske Akademis Ordbok

superioritet

superioritet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; superioriteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
superioriteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[superiorite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk supériorité, fra middelalderlatin superioritas; jf. prefikset super- og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært
 overlegenhet
SITATER
  • man må innrømme at Pinken beveger seg med eleganse, suverenitet, superioritet
     (Astrid Hjertenæs Andersen Dr. Gnomen 63 1967)
  • [folk] uten skam eller følelsen av verken tilkortkommenhet eller superiorité
     (Roy Jacobsen Seierherrene 629 1991)