Det Norske Akademis Ordbok

overlegenhet

overlegenhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av overlegen med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være overlegen
; suverenitet
EKSEMPEL
  • ideer om egen overlegenhet
SITATER
  • maskinenes overlegenhed over håndkraften
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 69 1877)
  • [nordlandsbefolkningens] intellektuelle overlegenhed
     (Bernt Lie Mot Overmagt 37 1907)
  • [Bjørnstjerne Bjørnson] havde en genial overlegenhed
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 318 1896)
  • disse unge grandi [kom] til at faa et … sterkt indtryk av Cosimo de’ Medicis overlegenhet over dem alle
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 62 1927)
  • når de [urbefolkningen] eter sine fiender, så er det ikke for næringens skyld, men utelukkende for å bevise sin moralske overlegenhet
     (Lorentz Eckhoff Borgeren 51 1958)
     | ifølge Montaigne
  • den intelligente dribler som ved sin overlegenhet makta å åpne det kompakte forsvar
     (Dag Solstad Roman 1987 54 1987)
  • gjennom mer enn 40 år som engelsk politiker hevdet [Disraeli] jødenes overlegenhet
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 138 1986)
2 
hovenhet
; storsnutethet
EKSEMPEL
  • en mine preget av overlegenhet