Det Norske Akademis Ordbok

sunni

sunni 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sunnien, sunnier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sunnien
ubestemt form flertall
sunnier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su´n:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til arabisk sunna 'skikk, regel, tradisjon'; jf. sunna
BETYDNING OG BRUK
tilhenger av sunniislam
 | jf. sunnitt
; til forskjell fra sjia
SITAT
  • disse folka, shiaer og sunnier – de tåler egentlig ikke trynet på hverandre
     (Torgrim Eggen Hilal 120 1995)