Det Norske Akademis Ordbok

sunnitt

sunnitt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sunnitten, sunnitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sunnitten
ubestemt form flertall
sunnitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[suni´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av sunni-, til arabisk sunna 'skikk, regel, tradisjon', og suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
religion
 tilhenger av sunniislam
; sunnimuslim
 | til forskjell fra sjiitt
SITAT
  • gruppen som skulle bli hetende sunnitter, mente at Abu Bakr var den første kalifen
     (Klassekampen 01.04.2015/19)