Det Norske Akademis Ordbok

sjia

sjia 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sjiaen, sjiaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjiaen
ubestemt form flertall
sjiaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃi:´a]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra en arabisk forbindelse med betydningen 'Alis parti'; betegnelsen viser til den gren av islam som hevder at Muhammeds svigersønn Ali var profetens sanne etterfølger
BETYDNING OG BRUK
religion, islam
1.1 
 | jf. sjiitt
SITAT
  • disse folka, shiaer og sunnier – de tåler egentlig ikke trynet på hverandre
     (Torgrim Eggen Hilal 120 1995)
1.2 
 | jf. sjiisme
SITAT
  • når det gjelder skilsmisseprosedyren, stiller shi’a … strengere formelle krav til mannen
     (Kari Vogt Islams hus 157 1993)