Det Norske Akademis Ordbok

summativ

summativ 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLsummativt, summative
nøytrum
summativt
flertall
summative
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
innlånt, jf. engelsk summative, tysk summativ; jf. summere og suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
om resultat
 konkluderende og avsluttende
; oppsummerende
SITATER
  • forslag til summativ, encyklopedisk løsning [på spørsmålet om hva et menneske er]
     (Egil A. Wyller Fra Homer til Heidegger 211 1959)
  • rangere alle elever på en og samme iskalde liste med snevre summative karakterer
     (Oppland Arbeiderblad 19.02.2019/17)
UTTRYKK
summativ vurdering
pedagogikk
 tilbakemelding (på prøve eller annen vurderingssituasjon) som er ment å konkludere om ferdighetsnivå ut fra bestemte kompetansemål, f.eks. i form av en karakter
; sluttvurdering
 | til forskjell fra formativ vurdering
  • sluttvurderingen, den summative vurderingen, skal beskrive elevens oppnådde læringsresultat. Den summative vurderingen kan betegnes som vurdering av læring
     (Janne Lepperød et al. Kunst, håndverk, teknologi og design 43 2013)
     | jf. vurdering av læring
  • i summativ vurdering er hovedmålet å dokumentere elevens læringsutbytte
     (Romsdals Budstikke 25.11.2023/34)