Det Norske Akademis Ordbok

summere

summere 
verb
BØYNINGsummerte, summert, summering
UTTALE[sume:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk summēren, fra middelalderlatin summare; jf. tysk summieren
BETYDNING OG BRUK
1 
matematikk, handel
 legge sammen, addere (tall, poster i regnskap e.l.) til en sum
SITATER
  • så var det til skinke – hm – (summerer) Ja, der har vi straks –
     (Henrik Ibsen Vildanden 46 1884)
  • det var så mange bilag å summere sammen, at bare den jobben ville ta halve natten
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 359 1954)
  • de ble satt til å summere regninger
     (Atle Næss Østre linje 300 1994)
  • jeg, som nesten ikke klarer de enkleste summeringer
     (Tove Nilsen G for Georg 261 1997)
UTTRYKK
summere opp
1 
gjøre opp (regnskap)
 | jf. oppsummere
  • [hun] gav ham en gammel kassebog at summere op
     (Alexander L. Kielland Fortuna 305 1884)
2 
sammenfatte, resymere (hovedpunkter, hovedinnhold e.l.)
  • summere opp resultatet av en diskusjon
  • [økonomene Odd Aukrust og Petter Jakob Bjerve] summerte sine konklusjoner opp slik: «Inntil 30. april 1945 hadde krigen kostet Norge 17 500 millioner førkrigskroner. …»
     (Einar Gerhardsen Fellesskap i krig og fred 217 1970)
2 
litterært
 legge sammen, forbinde (trekk, inntrykk eller andre enkeltheter) til et helhetsbilde eller helhetssyn
SITAT
  • [han] summerte alt det faren hadde sagt slik til ham personlig op igjennem årene
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 188 1929)