sulle
verb
MODERAT BOKMÅLsullet, sullet, sulling 
preteritum
sullet
perfektum partisipp
sullet
verbalsubstantiv
sulling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su`l:ə]
ETYMOLOGI
beslektet med dialektalt svalle 'plaske' og nedertysk sull 'dråpe'
BETYDNING OG BRUK
1
slentre, vase omkring (mens man sløser bort tiden)
; sose
SITATER
-
en udsviret juulbuk, der suller i ørsk
-
et barn kan gaa og sulle mellem blomster og samle rare smaa stene i en strand
-
dere sullet jo bare rundt med deres egne ting. Livet måtte være noe mer!(Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
-
selv om alle gikk og sullet for seg selv på gårdene sine og strevde med sitt, – når noe skjedde stod man sammen og var ei bygd(Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
-
det kan se ut som om hun bare går og suller, men når man har observert henne i noen tiår, skjønner man at hun pønsker og tenker og planlegger(Erlend Loe Giæver og Iunker 109 2022)
2
sjelden
stulle
; pusle
SITAT
-
det vilde … naturligviis være høist ønskeligt for mig at have et saadant arbeide [som fortsatt eventyrutgivelse] at sulle med(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 273 (1855) P.Chr. Asbjørnsen)