Det Norske Akademis Ordbok

sulfitt

sulfitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sulfitten, sulfitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sulfitten
ubestemt form flertall
sulfitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sulfi´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk sulphite; se suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 salt eller ester som avledes av svovelsyrling
treforedling