Det Norske Akademis Ordbok

sulfitt

sulfitt 
substantiv
BØYNINGen; sulfitten, sulfitter
UTTALE[sulfi´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk sulphite; se suffikset -itt
BETYDNING OG BRUK
1 
kjemi
 salt eller ester som avledes av svovelsyrling
2 
treforedling
 sulfittcellulose