Det Norske Akademis Ordbok

sukle

sukle 
verb
MODERAT BOKMÅLsuklet, suklet, sukling
preteritum
suklet
perfektum partisipp
suklet
verbalsubstantiv
sukling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su`klə], [so`klə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
om vann, sjø
 klukke
; sildre
SITATER
  • sagte sukling om skuten
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 23 1923)
  • han kunde høre en bekk suklet under torven
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 52 1926)
  • alt var stille, bare småbølger suklet med lunkne slag inn over småstein og sand
     (Nils A. Ytreberg Timeglasset 226 1952)
SITATER
  • vandet sukler i skoene
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 65 1917)
  • vi skrøt av hvem som hadde den tørreste [sove]posen. Bengt vant, for det soklet ikke når han snudde seg
     (Thor Heyerdahl Kon-Tiki ekspedisjonen 193 1948)