Det Norske Akademis Ordbok

surkle

surkle 
verb
BØYNINGsurklet, surklet, surkling
UTTALE[su`rklə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
1 
renne, risle, skvalpe med en svakt klukkende, klunkende lyd
; gi en sugende, klissende lyd av væte som trenger gjennom noe
EKSEMPEL
  • vannet surklet i skoene
SITATER
  • [isen] gnisser og surkler farlig omkring skibsskroget
     (Trygve Hjorth-Johansen Med Mørefiskere til Grønland 119 1925)
  • det surklet … og klunket litt av vandet indunder torven
     (Sigrid Undset Den brændende busk 34 1930)
  • sjøen lå mørk og tung og surklet inne under bryggen
     (P. Lykke-Seest En stasjon på veien 200 1937)
  • herlig surklende myrhull
     (Tor Ulven Avløsning 146 1993)
  • [han] trykket på knappen [på kaffemaskinen]. Umiddelbart begynte maskinen å surkle og klukke
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
  • [han] hørte dønningene surkle mot båten
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
  • det surkler under støvlene mine for hvert skritt jeg tar
     (Iben Akerlie Lars er lol 106 2016)
1.1 
gi en sugende, gurglende lyd av luft som passerer slim i luftveiene
EKSEMPEL
  • det surklet i halsen, brystet
SITAT
  • [hun] hørte lyden av sine egne surklende lunger
     (Victoria Kielland Mine menn 11 2021)
2 
suge slik at det kommer en gurglende lyd
SITAT
  • [de] surkler paa pipen
     (Gabriel Scott Kilden 107 1918)