Det Norske Akademis Ordbok

klukke

klukke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLklukket, klukket, klukking
preteritum
klukket
perfektum partisipp
klukket
verbalsubstantiv
klukking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[klo`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord; jf. klunke
BETYDNING OG BRUK
1 
om visse fugler, særlig høner
 gi en rekke av støtvise, gurglende (snøvlende) lyder, særlig lokkelyder
SITAT
  • den klukkende låten av noen tucaner i jacarandatreet rett bak ham
     (Gert Nygårdshaug Himmelblomsttreets muligheter 93 1995)
2 
om person, ofte i upersonlige uttrykk med det som subjekt
 gi støtvise, hikstende, lukkede halslyder, strupelyder, særlig under sterk og hjertelig, men tilbakeholdt latter
SITATER
  • han lo, saa det klukkede i ham
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 89 1882)
  • [en] stille klukkende latter
     (Henrik Ibsen En folkefiende 45 1882)
  • ret som det er saa klukker det i ham
     (Gabriel Scott Kilden 123 1918)
  • jf.
     
    det klukked i korker derinde
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 60 1901)
     | korkene smalt da de ble trukket opp fra flaskehalsen
  • jf.
     
    rædselen klukket i ham
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 154 1919)
     | gav hikst i ham
  • en ugemyttlig, klukkende latter
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 50 1935)
  • det var ikke morsomt, men Hedda klukket videre
     (Marita Liabø Mafia 157 2004)
3 
om vann, væske i bevegelse, ofte i upersonlige uttrykk med det som subjekt
 gi skvulpende, boblende, støtvise (oftest lukkede, dempede) lyder
SITATER
  • han hørte smaabølgerne klukke mod stenene nede ved stranden
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 190)
  • [det] svelget og klukket i takrendens knæ
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 127 1919)
  • det sukket og klukket vaatt rundt os
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 157 1927)
  • det klukker, hun vil [helle vinen] lydløst, men det klukker
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 62 2000)
  • det blir tidlig vår, og smeltevannet klukker i grøftekantene
     (Victoria Kielland Dammyr 112 2016)
  • rundt meg klukker elva
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 111 2022)
3.1 
renne støtvis ut av flaske e.l.
; svelge(s) i en stor slurk
EKSEMPLER
  • vinen klukket i karaffelen
  • det klukket i brennevinsflasken
  • det klukket i halsen på ham da han drakk
SITAT
  • konjakken renner klukkende ut av flasken
     (Pål Gitmark Eriksen Sort vokser 80 2001)