Det Norske Akademis Ordbok

suggestiv

suggestiv 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsuggestivt
nøytrum
suggestivt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su´g:estiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin suggestivus; jf. fransk suggestif, engelsk suggestive; jf. også suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
1 
psykologi
 som har karakter av suggesjon eller som skyldes suggesjon
SITATER
  • [man har] suggestivt kunnet fremkalde forandringer av legemets temperatur
     (Harald K. Schjelderup Psykologi 321 1927)
  • man kaller denne forandring i evnen til å utøve kritikk for suggestiv mottagelighet eller suggestibilitet
     (Stein Ståle Åndemasken 264–265 1943)
UTTRYKK
suggestivt spørsmål
jus, pedagogikk
 spørsmål som legger vitne, elev svaret i munnen
2 
som virker suggererende (gjennom kunstneriske midler)
SITATER
  • [lyrikeren] blir sjelden så ordknapp at han blir suggestiv
     (Samtiden 1950/47)
  • av og til har forfatteren [dvs. Carl Vestaberg] skapt flunk nye, ofte lydhermende ord av stor suggestiv kraft
     (Hans Børli Med øks og lyre 55 1988)
  • [poesien har] en suggestiv rytme som er merkbart annerledes enn dagligtalens og normalprosaens
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)