suggerere
verb
MODERAT BOKMÅLsuggererte, suggerert, suggerering 
preteritum
suggererte
perfektum partisipp
suggerert
verbalsubstantiv
suggerering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sugəre:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin suggerere 'legge under; fremkalle'
BETYDNING OG BRUK
1
påvirke en person psykisk, slik at man fremkaller visse
psykiske tilstander og handlinger uten hans eller hennes vilje
SITATER
-
[han] suggererte den 14. juli 1884 en dame, at hun skulde se ham den 1. januar 1885
-
barn som lett lar seg suggerere av andre
-
Susan har sterk utstråling, men det er viktig at du ikke lar deg suggerere til å bygge opp under tvangstankene hennes(Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
-
jeg innser motvillig at jeg suggererer meg selv inn i den motbydelige sjalusien for å gjøre mitt forhold til Anna ytterligere verdifullt for meg(Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)
2
i presens partisipp
suggererende
som påvirker stemning, følelser (ved stadige gjentagelser
eller andre virkemidler)
EKSEMPEL
-
suggererende rytmer
SITATER
-
suggererende har [enkelte] skreket ut at Trondhjem det er et navn fra den forhatte dansketiden(Dagbladet 1929/269/5/1)
-
den suggererende virkning en fast rytme kan ha(Samtiden 1950/48)
-
ingen eksperter hadde fantasi nok til å oppdage at hans uforlignelige og suggererende TV-sjarm simpelthen skyldtes sjenanse
-
det er et veldig suggererende språk i disse tekstene, kraftfullt og bilderikt(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)