Det Norske Akademis Ordbok

sugge

sugge 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sugga, sugger
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sugga
ubestemt form flertall
sugger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[su`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig ekspressiv dannelse med -gg- til su
BETYDNING OG BRUK
1 
hunn av gris
; purke
 | til forskjell fra galte, råne
SITATER
  • to fete sugger gik og snasket i det mørke dynd
     (Sigrid Undset Husfrue 451 1921)
  • en løs sugge rotet med trynet i jorda, sammen med ungene sine
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
2 
nedsettende, muntlig
 tykk kvinne
SITATER
  • mot den tyggegummityggende sugga av en venninne virker hun uskyldig og ren
     (Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
  • den finske sugga av ei jordmor
     (Kyrre Andreassen Svendsens catering 20 2007)
  • kan du komme deg til helvete ut herfra din feite sugge!?
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)