purke
verb
MODERAT BOKMÅLpurket, purket, purking 
preteritum
purket
perfektum partisipp
purket
verbalsubstantiv
purking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu`rkə]
ETYMOLOGI
lydord, muligens påvirket av purke
BETYDNING OG BRUK
muntlig
sove tungt og hørbart
SITATER
-
samværet består nærmest i at vi purker når vi har chanse til det
-
i blind tillit til den ynkelige vaktstyrken hadde røverne lagt seg til å purke på de underligste steder(Jan Christopher Næss Jotapata LBK 2001)