Det Norske Akademis Ordbok

galte

galte 
substantiv
BØYNINGen; galten, galter
UTTALE[ga`ltə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt galti, gǫltr, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
hann av gris (særlig gjeldgris) eller av villsvin
 | jf. råne
EKSEMPLER
  • fet som en galte
  • like ren som en galte i grisebingen
SITATER
  • galten sætter trynet tilvejrs og grynter
     (Knut Hamsun Benoni 252 1908)
  • huden min er som en galtes, hvit som skummet melk med rødlig, nesten gult hår
     (Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
UTTRYKK
grynte ville grisene hvis de visste hva galten led
ordtak
 tilhengerne, vennene ville klage og rase hvis de visste hva føreren, vennen led
 | etter sagnkongen Ragnar Lodbroks ord om seg selv i forhold til sine sønner da han døde i ormegården