Det Norske Akademis Ordbok

suger

suger 
substantiv
BØYNINGen; sugeren, sugere
UTTALE[su:`gər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av suge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 dyr som suger næring av andre organismer
1.1 
insekt i overfamilien sugere
1.1.1 
i flertall
 
sugere
 overfamilie av insekter med kraftige lår på bakerste benpar (så de kan sprette som lopper) og som lever av å suge plantesaft
 | vitenskapelig navn Psylloidea
2 
nedsettende
 person som utsuger andre
 | jf. blodsuger
3 
apparat som suger, trekker til seg noe
 | jf. støvsuger, spyttsuger
SITATER
  • det kunstige [luft]avtrekk ved sugere
     (Aftenposten 1930/640/4/4)
  • det er vanskelig å støvsuge … når tingene ligger strødd utover. Ting kan fort forsvinne inn i sugeren
     (Dagsavisen 28.10.2002/20)