Det Norske Akademis Ordbok

suffli

suffli 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sufflien
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sufflien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sufli:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra dansk suffli, dannet til sufflere etter mønster av regi
BETYDNING OG BRUK
teater
 det å sufflere(s)
; sufflørs eller suffløses arbeid eller hjelp
SITATER
  • jf.
     
    enda en gang tok jeg sufflien ut av luften
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 42 1946)
  • gi suffli
     (Aftenposten 1958/564/4/4–5)
  • faller jernteppet, hører [skuespillerne] intet og absorberer ikke sufflien
     (Aftenposten 1966/133/4/4)
  • [hun] snakket som om hun trengte suffli
     (Øystein Lønn Thranes metode og andre noveller LBK 1993)
  • en rekke kvelder i det siste hadde jeg spilt Hedda Gabler uten å trenge suffli
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
  • mot slutten av første akt [måtte jeg] ta suffli
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 292 2021)