sufflere
verb
MODERAT BOKMÅLsufflerte, sufflert, sufflering 
preteritum
sufflerte
perfektum partisipp
sufflert
verbalsubstantiv
sufflering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sufle:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk souffler, av latin sufflare 'blåse'
BETYDNING OG BRUK
1
teater, om sufflør
hjelpe (skuespiller under prøve eller forestilling) ved
å hviske (del av) replikk
EKSEMPEL
-
sufflere en skuespiller
SITATER
-
souffleuren var ligesaa nær os som dem han skulde soufflere
-
jf.mit unge, varme blod i rollerne rumsterte, jeg tror, jeg knapt forstod, at digteren sufflerte
-
jeg kunde ha sufflert hele stykket utenat, så godt husket jeg det(Aftenposten 1948/523/4/2)
2
overført, spøkefullt
hemmelig hviske til en elev hva han eller hun skal si
under eksaminasjon eller leksehøring
SITATER
-
[han] soufflerede ham under examination(Alexander L. Kielland Novelletter 84 1879)
-
jf.en usynlig ånd sufflerte meg