Det Norske Akademis Ordbok

substantiv

Likt stavede oppslagsord
substantiv 
substantiv
BØYNINGet; substantivet, substantiver
UTTALE[su`pstantiv], [su`bstantiv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin substantivum, til substantivus 'som kan bestå for seg selv'
BETYDNING OG BRUK
1 
grammatikk, til dels i flertall
 ordklasse som består av ord som betegner skapning, ting, egenskap, handling, tilstand eller abstrakt fenomen, og som i en setning i regelen kan brukes i entalls- eller flertallsform med eller uten artikkel som subjekt, objekt eller utfylling til preposisjon, og i mange språk har kasusbøyning
; navnord
 | jf. verbalsubstantiv
SITAT
  • pronomen [blir] regnet som en annen ordklasse enn substantiv
     (Hans-Olav Enger og Kristian Emil Kristoffersen Innføring i norsk grammatikk 349 2000)
2 
ord som tilhører ordklassen substantiv(er)
SITATER
  • en folkets mand, der gaar med tollekniv ved siden og skriver alle substantiver med smått
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 405)
  • substantiv og verbum, nøkternt og direkte og sterkt lyder det i [Bjørnsons «Ja, vi elsker» og «Norge, Norge»]; ikke beskrivelse, men handling
     (Francis Bull Studier og streiftog i norsk litteratur 320 1931)
  • det ble en lang historie uten sammenheng. Det var som om alle substantivene var der, men ingen av verbene
     (Jan Kjærstad Oppdageren 168 1999)
UTTRYKK
nakent substantiv
se naken