sublimere
verb
MODERAT BOKMÅLsublimerte, sublimert, sublimering 
preteritum
sublimerte
perfektum partisipp
sublimert
verbalsubstantiv
sublimering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sublime:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin sublimare 'løfte opp', til sublimis, se sublim; i denne betydningen etter tysk sublimieren, innarbeidet av psykoanalysens grunnlegger, østerrikeren Sigmund
Freud (1856–1939)
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
forfine
; foredle
; raffinere
SITATER
-
optatt av sitt eget, ganske visst sublimerte, materielle velvære(Samtiden 1935/168 Sigrid Undset)
-
hundre dages oplevelser og velvære og farende bekymringer sublimert og sammenfattet i en liten funklende facettert og farvespillende artikkel
-
all stor og inderlig forståelse er sublimert erotikk
2
psykologi
(ubevisst) overføre (energi fra drifter, begjær) til annen
virksomhet, særlig intellektuelt eller åndelig arbeid
SITATER
-
han sublimerte ikke noe som helst. Han omsatte sig selv og sine krefter øieblikkelig, i hurtig avsluttet arbeid om dagen, i henne om natten
-
da fotballaget begynte å trene utendørs igjen, kunne Alf gudskjelov sublimere mye av vårkåtheten i rovdyrsprang mellom stengene(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
3
kjemi, om fast stoff
gå direkte over til damp (uten først å bli flytende)
4
kjemi
overføre fast stoff direkte til damp