Det Norske Akademis Ordbok

sublimere

sublimere 
verb
BØYNINGsublimerte, sublimert, sublimering
UTTALE[sublime:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin sublimare 'løfte opp', til sublimis, se sublim; i denne betydningen etter tysk sublimieren, innarbeidet av psykoanalysens grunnlegger, østerrikeren Sigmund Freud (1856–1939)
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 forfine
; foredle
; raffinere
SITATER
  • optatt av sitt eget, ganske visst sublimerte, materielle velvære
     (Samtiden 1935/168 Sigrid Undset)
  • hundre dages oplevelser og velvære og farende bekymringer sublimert og sammenfattet i en liten funklende facettert og farvespillende artikkel
     (Carl Nærup Ord for dagen 269 1929)
  • all stor og inderlig forståelse er sublimert erotikk
     (Paul Gjesdahl Premièrer og portretter 18)
2 
psykologi
 (ubevisst) overføre (energi fra drifter, begjær) til annen virksomhet, særlig intellektuelt eller åndelig arbeid
SITATER
  • han sublimerte ikke noe som helst. Han omsatte sig selv og sine krefter øieblikkelig, i hurtig avsluttet arbeid om dagen, i henne om natten
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 42 1938)
  • da fotballaget begynte å trene utendørs igjen, kunne Alf gudskjelov sublimere mye av vårkåtheten i rovdyrsprang mellom stengene
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
3 
kjemi, om fast stoff
 gå direkte over til damp (uten først å bli flytende)
4 
kjemi
 overføre fast stoff direkte til damp